Jeg er et matvrak. Faktisk skulle jeg døpe denne bloggen "matvrak", men den tittelen var tatt av en svenske. Da jeg var liten fikk jeg ikke drømmematen hver dag, men det vanket alltid noe godt i helgene. I tillegg var jeg stor James Bond-fan, og jeg levde i en slags 007-symbiose under store deler av oppveksten. James Bond spiste mye god mat, og drakk champagne og dry Martini, mens han forførte skjønnheter, og reddet verden med venstre hånd. "Når jeg blir stor skal jeg ha masse one-night-stands", sa jeg til muttern da jeg var 7. Det kunne ikke være noen tvil om inspirasjonskilden.
Men virkeligheten innhentet meg gradvis, og på et tidspunkt måtte jeg se slaget tapt. Jeg kom aldri til å bli vervet av MI6, ingen kom til å svare "universal exports" når de ringte mitt hemmelige nummer, og aldri ville jeg nok ha en hemmelig lomme for min ikke-eksisterende Walter PPK i slåbrokken. Men god mat og god vin det kunne jeg lære meg! Siste skanse, siste mulighet, siste løsning for å holde guttedrømmen i hevd.
Jeg er ingen proff kokk, kun en matglad livsnyter som driver med IT-utvikling når jeg ikke lager mat, tenker på mat eller spiser mat. Oppskriftene i denne bloggen bør heller anees som referat fra hva jeg gjorde, enn ordentlige oppskrifter. Er du som leser selv kokk eller av andre grunner har store krav til presisjon og fagmessig arbeid, anbefaler jeg på det sterkeste å finne en annen kilde. Kom gjerne med tilbakemeldinger, jeg er tilhenger av kunnskapsdeling som går begge veier.
Til slutt en oppfordring: Ta deg tid når du lager mat. Ikke eksperimenter med vanskelige ting på en hverdag når du er sulten. Se på matlaging som adspredelse og rekreasjon. Hygg deg underveis. Og ikke minst: Les og hold deg oppdatert. Kokebøker, avisartikler, magasiner, blogger. Mat blir mye morsommere når man lærer av andre, og lar seg inspirere av proffene. Hellstrøm er min favoritt, bare så det er sagt :)
Ønsker alle lesere lykke til med egne matprosjekter!
