Det er forskjell på bløffing og juksing. Dette gjelder også blindsmaking, som er et potensielt nemesis for enhver vinbløffmaker. Hvor fristende det enn kan være: Det er juks å smuglese etiketten på vinen du snart blir servert. Bløffingen oppstår når du benytter din kunnskap om vin generelt og vertskapet spesielt til å resonnere deg frem til riktig svar. Du gir selvfølgelig inntrykk av å ha visst svaret fra første slurk.
 |
| Tipper du feilaktig at en vin fra Alsace er tysk, kan historien redde deg |
La oss ta et eksempel: Du blir servert en tørr, syrlig hvitvin av noen du vet liker Riesling. Dette er en ganske trygg bløff, og du lirer av deg: "Tenk at tyskere kan lage så god vin!" Du tar sjansen på Tyskland fordi de fleste Rieslinger på polet er tyske, men du risikerer at vinen er fransk. I så fall bevarer du roen, og endrer taktikk. Ettersom du har pugget de franske vindistriktene, vet du at fransk Riesling lages i Alsace (uttales "alsass"), som en periode på slutten av 1800-tallet lå under tysk styre. Du bygger en ny bløff på den første feilslutningen, og baker samtidig inn ytterligere bløffing om dine historie- og geografikunnskaper: "For meg er det uansett noe tysk over Riesling, og Alsace var jo vitterlig en del av Tyskland tidligere".
Slike ferdigheter blir finslipte med tiden, og vil etterhvert gjøre deg skuddsikker. Iallefall nesten ..
Innen blindsmaking finnes det imidlertid noen personer vi skal vokte oss vel for å bløffe. Vi kan kategorisere dem som følger: Vineksperter, andre bløffmakere og utspekulerte skeptikere.
Den første kategorien er den mest åpenbare. Vaskeekte vinkjennere omfatter restaurantsjefer og vinkelnere på kvalitetsrestauranter, vinimportører, vinsamlere, en del ansatte på vinmonopolet og enkelte vinjournalister. Disse frykter vi som pesten. Ytrer du en bløff vil de som regel i ren entusiasme respondere med oppfølgingsspørsmål du ikke kontrollerer. Du sitter i baret på første gurgling. Heldigvis er det enkelt å identifisere ekte vineksperter, ettersom de er lidenskapelig opptatt av vin og gjerne ytrer innsiktsfulle bemerkninger av mistenkelig høy standard. I så fall er det bare å forholde seg taus, samtidig som du lærer deg utenat alt vedkommende forteller om den aktuelle vinen.
Den første kategorien er den mest åpenbare. Vaskeekte vinkjennere omfatter restaurantsjefer og vinkelnere på kvalitetsrestauranter, vinimportører, vinsamlere, en del ansatte på vinmonopolet og enkelte vinjournalister. Disse frykter vi som pesten. Ytrer du en bløff vil de som regel i ren entusiasme respondere med oppfølgingsspørsmål du ikke kontrollerer. Du sitter i baret på første gurgling. Heldigvis er det enkelt å identifisere ekte vineksperter, ettersom de er lidenskapelig opptatt av vin og gjerne ytrer innsiktsfulle bemerkninger av mistenkelig høy standard. I så fall er det bare å forholde seg taus, samtidig som du lærer deg utenat alt vedkommende forteller om den aktuelle vinen.
Kategori nummer to er noe vanskeligere å identifisere. De er som deg og meg. Dessverre har vi vinbløffmakere ennå ikke etablert vårt hemmelige håndtrykk, og vi kan i teorien sitte ved siden av hverandre på kino helt uvitende om det umiddelbare potensiale for meningsutveksling og erfaringsoverføring.
Andre vinbløffmakere er like fullt en fallgruve fordi vi liker å servere spesiell, overraskende og ukonvensjonell vin. Våre vinvalg stammer ofte fra nettstudier eller diskusjoner med vinkelnere og ansatte på vinmonopolet, og vi velger fort sære viner som en italiensk Chardonnay, en ferskenpreget Riesling eller Pinot Noir fra Oregon. Slike uventede kombinasjoner slår beina under vår overfladiske kunnskap, og gjør bløffingen uhyre krevende. Men nok en gang: Kjenner du vinbløffmakeren godt, klarer du kanskje å identifisere mønstre du kan utnytte. Å utsette en annen vinbløffmaker for vellykket bløffing er selvfølgelig meget tilfredsstillende.
Andre vinbløffmakere er like fullt en fallgruve fordi vi liker å servere spesiell, overraskende og ukonvensjonell vin. Våre vinvalg stammer ofte fra nettstudier eller diskusjoner med vinkelnere og ansatte på vinmonopolet, og vi velger fort sære viner som en italiensk Chardonnay, en ferskenpreget Riesling eller Pinot Noir fra Oregon. Slike uventede kombinasjoner slår beina under vår overfladiske kunnskap, og gjør bløffingen uhyre krevende. Men nok en gang: Kjenner du vinbløffmakeren godt, klarer du kanskje å identifisere mønstre du kan utnytte. Å utsette en annen vinbløffmaker for vellykket bløffing er selvfølgelig meget tilfredsstillende.
Utspekulerte skeptikerne er den siste kategorien, og de er vår verste fiende. De utsetter deg for høy risiko, liten retrettmulighet, og i verste fall fullstendig blottlegging. Utspekulerte skeptikerne er personer som betviler både vinens og vinekspertens påståtte fortreffelighet, og de er villige til ekstreme handlinger. For dem er du intet annet enn et avsløringsmål.
De erstatter gjerne innholdet i en flaske Châteauneuf-du-Pape med Amigo og solbærsirup. Så setter de den på bordet og avventer bløffmakerens neste trekk. Hvis du snubler, og velger å smigre vertskapet med deres vinvalg, venter en ydmykende triumf med fremlegging av bevismateriale, videoopptak og underskrift i tre eksemplarer på at du TOK FEIL. Dette er ulendt terreng. Jeg har ikke noe annet råd enn å avstå fra bløffing i sin helhet så snart du aner en fandenivoldsk skeptiker med mord i blikket.
Oppsummert tar en vinbløffmaker selv initiativet til blindsmaking. Dette skjer når vi har smakt vinen og befinner oss i trygge omgivelser, der fallgruvene er eliminert.
I så fall "smaker" vi oss frem til vinens råstoff og opprinnelse. Når vi treffer er det selvfølgelig til stor fornøyelse for alle.
Neste tema er hvordan en vinbløffmaker oppfører seg i ulike situasjoner, som for eksempel vinsmakinger, gourmetrestauranter og på vinmonopolet. Følg med :-)
