12. mai 2013

NOMA

Det fine med at Ole har vært på NOMA, er at han er i stand til å sette ord på opplevelsen. Les hans opplevelse og bli sulten. Bli nysgjerrig!

-Dette stedet omsetter daglig for 5-6 millioner, sier vår taxisjåfør på gebrokkent dansk. Omkringliggende minibanker er Danmarks travleste og tømmes ofte for sedler på en helgedag. Etablissementet er en gullgruve for en bevinget motorsykkelklubb, men trekker omdømmet til nabolaget ned i søla. Restauranten Noma - kåret til verdens beste restaurant tre år på rad - kunne helt sikkert vært hippie-kapitalistene i Christiania foruten, men akkurat i dag har Noma sitt eget omdømme å bekymre seg over. I løpet av noen kvelder i februar ble 63 av 78 spisende rammet Roskilde-syken (dansk versjon av omgangssyken), og nyheten har nådd mediene nettopp i dag. Radiopraterne godter seg over at en av byens største fallhøyder er behørig magebeplasket. Mor er nervøs. Jeg trøster med at kjøkkenet nettopp i dag er verdens reneste, og at den syke kokken trolig er matet til strandkrabbene, se forøvrig rett nummer 13.
Etablert i 2004, verdens beste i 2010


Vi visste kanskje ikke hva vi gikk til, men vi hadde trodd at stemningen på et sånt sted var stiv og selvhøytidelig, med gjester av samme kaliber. Fordommen brister når 6-8 servitører hilser oss som om vi var selve kapteinen på skuta, og som om de ikke hadde gjort annet enn å vente i døråpningen på nettopp oss en hel dag. Et muntert hei fra samtlige, inklusive kokkene i det åpne kjøkkenet.  Jakke og frakk i garderoben, men ingen huskelapp for her er det er ikke mange flere gjester enn arbeidende. Rett bort til bord for to med utsikt mot vannet, og et lite skinn på stolryggen til mor så hun ikke skal fryse. Alt i sin skjønneste orden, men ikke et snev av forlegenhet grunnet manglende gullklokker og perlekjeder. Ikke et fnugg av komplekser for en som har vokst opp i en norsk småkommune langt utenfor aristokratiet på kontinentet. Årsaken er åpenbar, men vi har ikke tenkt på det før nå: Noma er ikke forbeholdt eliten. Noma er ikke forbeholdt noen andre enn de som er heldige med timingen til en datamaskin, hvis eneste mål er å holde de aller fleste ute fra en skjør nettside for bordreservasjoner, en gang annenhver måned. Fredag 3. desember var det min tur - rask internettlinje slo rask Ferrari. Servitøren kan fortelle at de hadde klekket ut menyen, og at det eneste vi kan velge er vår egen allergidiagnose og om vi ønsker vin eller ikke. Med et nydelig glass champagne, er det bare å lene seg tilbake, for her kommer tidenes aperitifshow.

(1) Nordisk kokkosnøtt er en uthullet potet med en slags suppe som man drikker med et strå av et gress. Det vil si, man merker ikke at man drikker noe, for suppen holder 37 grader. Hullet i poteten er lite, og vi rekker ikke å tenke mye på hvordan uthulingsjobben ble gjort før (2) det kommer en hjemmelaget creme fraiche på bordet. Denne spises med maltflatbrødet som vi i utgangspunktet trodde var greiner i bordets blomsterkvast. Reinlav (3) består av 90% protein, men sunnheten forringes trolig noe av friteringen og restene av den utsøkte creme fraichen. Det hele serveres med et selvlaget soppkrydder for å understreke poenget; vi er i skogen. Neste rett (4) er en fritert fleskesvor (baconcrisp) som er bøyd i en bro med et tynt gelelag av solbær. Blåskjellet (5) vi spiser er røkt, og har en falsk bunn av sjøgress. En slags kjeks med en slags ost (6) serveres i en gammeldags kakeboks lik de mormor hadde i skapet i gangen i juletider. Forsåvidt var de der alle andre tider også, og ved påsketider kunne man lett brette ut krumkakene tilbake til sin opprinnelige form. Friterte poteter (7) serveres som to nettingputer som holder sammen en festlig gåseleverpostei. Gulroten (8) er tørket og grillet i 6 timer før den serveres med en engsyredipp og aske av høy. Vakteleggene (9) er kokt i 1 minutt og 20 sekunder før det røykes lett og spises i ett bitt. En kjeks av innkokt melk (10) serveres med torskerogn før en halv-grillet purreløk (11) åpnes for å spise pent dandert løkinnmat med torskerogn. Alle retter er små kunststykker både i smak og estetikk. Ufattelig mye arbeid har pågått over flere dager for det som for oss går over i løpet av en knapp time.

Nå kommer hovedrettene - eller de salte rettene som det heter - i et litt mer bedagelig tempo. Ingenting er tradisjonelt i denne fasen av måltidet heller. Løk og gjæret pære (12) serveres etterfulgt av (13) krabbe med eggeplommer og diverse kløverlignende planter. Beter og plommer (14) smaker som det lukter i et gammelt hus, og heller ikke steinbiten (15) serveres på noe som helst tradisjonelt vis. -Vi bruker bare innmaten og spermen, sier servitøren på engelsk denne gangen. Dette er lagt på en toast som igjen er bedekket av et tynt blad med gåsesnerk, i mangel av et mer kledelig ord. Potetene i neste rett (16) har mugnet noen dager før grilling og tilbereding souse vide til perfeksjon. Denne serveres med lakserogn. Abboren (17) er god, men noen få manglende saltkorn gjør den til en liten nedtur i festen så langt. Villanden (18) kunne vært kveldens eneste tradisjonelle innslag, om det ikke hadde vært for at den ble servert med samekniv og to typer pærer, den ene er gjæret.

Endelig over til dessert. Gammeldansk-iskrem(19)  er lagt i et lokk av yogurt-vann-is og serveres med engsyresaus. Slåpetorn-bærene (20) er laget til en geleplate som er staket ut til runde "brikker" sammen med brunost for å runde av smaken på en måte som våre smaksløker aldri hadde vært vitne til før.


Heller ikke petit four er tradisjonelt; en søt bete med lakriskonsistens, et fritert potetgull trukket i mørk sjokolade, samt et krydderbrød med salt.

Parallellt med matsymfonien får vi servert hjemmelaget surdeigsbrød med jomfrusmør, og viner som ikke er nevnt siden de uansett bare er å få kjøpt direkte av druetrappersken. På dette tidspunktet syntes jeg spørsmålet mitt var underfundig. -Er det ikke vanskelig å få konseptet med NOrdisk MAt til å passe med vin fra Frankrike og Italia? Det var visstnok ikke vanskeligere enn å velge viner med lang modning fra distrikter som var kaldere enn andre, så da var jo det greit. Vi kunne kanskje være like glad vi ikke fikk servert hjemmebrent og kreklingvin. Uansett, far og mor blir tipsi i dobbelt forstand, og etter at regningen er betalt, blir vi fnisete og glade med på en visning i Willy Wonka-fabrikken.

En trivelig skjeggefyr fra Seattle tar oss med rundt i fire kjøkken over to etasjer, samt en grillavdeling utendørs, som alle er i ferd med å bli ryddet og vasket ned av smilende kokker. Noen får betalt, mens de fleste er heldige praktikanter. Til slutt blir vi med inn i det aller helligste, for det her, i testkjøkkenet, Rene Redzepi og hans umpa lumpaer skaper magien i restauranten som i følge Time har endret økonomien i København, som endrer gastronomien i Skandinavia, og som endrer selvbildet til oss som folk. Fuck off, fransk riviera! Her på berget bryr vi oss ikke om raske båter og dyre solbriller. Vi bryr oss om hardt arbeid og godt håndtverk. Vi spiser ikke loff og filet mignon - vi spiser maur og gråstein! Send oss en flaske fra Bourgogne bare.
René Redzepi har sitt eget syn på nordisk mat

Exiten er like smertefri som entréen, med ventende drosje i det vi takker Noma farvel. Sjåføren kjenner dessverre ikke hotellet, men "vis-a-vis herreklubben Lady Love" fører oss på rett spor. Ved lange måltider har mor for vane å forbrenne maten i samme takt som den spises, men det nordiske kjøkken tilfører åpenbart næringsstoffer som fjerner behovet etter en McBurger i de sene nattetimer. Mette av mat, men like mette av inntrykk etter det som mer er en kulturell opplevelse enn en matauk. Vi er enige om at opplevelsen var fortreffelig, men det er vanskelig å vurdere den objektivt siden kriterier som "biffen var mør" rett og slett ikke gjelder. Man kan si hva man vil om et maleri, men dommeren er til syvende og sist maleren selv - vurderingen av hvordan resultatet ble i forhold til den opprinnelige visjonen. Derfor er ikke Noma stedet for fredagspils og julebord.

Noma er en pilegrimstur for matglade. En reise man tar én gang i livet.

Opplevd og beskrevet av Ole Kroknes.

24. februar 2013

Hamburger


Markus og jeg begynte å lage burgere allerede som studenter, og har gjennom de siste 10 årene med systematisk utprøving, evaluering og forbedring av fremgangsmåte og ingredienser utviklet en fryktelig god burger. Synes vi, iallefall..

Vi har etterhvert innsett at selvom en burgeroppskrift kan varieres på et utall måter, er det noen forutsetninger som ligger til grunn for enhver vellykket burger:
  1. Bak burgerbrødene selv
  2. Lag selve burgeren selv
  3. Lag dressingen selv
Oppsummeringen er: Lag alt selv.

Den komplette hjemmelagede hamburger
Dette er en variant av vår "orginale" burger, og ingrediensene gir ca 8-10 burgere.

Hamburgerbrød:
  • 475 gr hvetemel
  • 1 pk tørrgjær
  • 2 ts salt
  • 1.5 dl melk
  • 1.5 dl vann
  • 3-4 ss nøytral olje
  • Sesamfrø
  • 1 eggehvite 
Lag burgerbrødene først: Varm melkeblandingen til ca 50 grader, bland mel, salt og gjær, og ha deretter i melkeblanding og olje mens du elter i maskin. La dette elte i ca 10 minutter på middels hastighet. La deretter deigen hvile i en halv time, før du "ruller ut" kuleformede burgerbrødemner som du så trykker flate med håndbaken. De skal bli så flate som en tjukk, bitteliten pizza.

Sett på stekebrett og la heve 30-60 minutter under plastfolie smurt med olje. Pensle med eggehvite og strø med sesamfrø rett før du steker brødene på 200 grader i ca 10 minutter. Steketiden varierer, her må du bare bruke hodet: Du vet hvordan burgerbrød skal se ut når de er ferdige.

Hamburgere:
  • ca 1 kg kjøttdeig
  • 1 egg
  • 4 skiver med bacon
  • 1 fedd hvitløk, finhakket
  • 1 ss hakket sjalottløk
  • 2 ts salt
  • 4 knall røde tomater
  • Sylteagurk
  • ca 2 dl finrevet parmesan (riv den selv)
  • Et "hode" frisé-salat (eller annen salat)
  • 1 ss vinagrette (bland 1 ss eddik, 2 ss olivenolje og 1 ts finhakket sjalottløk)
  • Rødløk skåret i tykke ringer
  • Dressing: 1 dl Creme Fraiche blandet med 1 dl Aioli

Stek baconet lett og finhakk. Bland bacon med kjøttdeig, løk, hvitløk, 1 egg og salt. Lag store kuler av kjøttdeig som du trykker flate med et egnet redskap. Et godt tips er forøvrig å lage en grop på midten av burgeren.

Forbered alt garnityret. Skjære tomater i skiver, sylteagurkene på langs, rasp parmesan. Riv salaten i passe størrelser, og bland med vinagrette rett før servering.

Det aller beste er å grille burgerene. I så fall bør du pensle grillen med olje slik at de ikke svir seg fast. Alternativt steker du burgerene i en grill- eller stekepanne. Når du snur burgeren, legger du samtidig topp og bunn-lokkene til brødene på varmen.

Anretning: Smør dressing på topp- og bunnlokk. På topplokket legger du tomat, sylteagurk, løk og salat, strø deretter med parmesan. Legg burgeren på bunnlokket, og smell de to delene sammen.

10. september 2012

Laks, couscous og sennepssaus



Høst / mandag. Oppskrift 1 av 20 hverdagsmiddager til Hellstrøm.

Ingredienser

De er mange, men de fleste holder lenge i skap eller fryser (du skal tross alt lage denne retten mange ganger):
  • Laksefilet, ca 300-400 gram (Salma eller annen fersk laks)
  • 100 gram couscous
  • 2 ss rosiner
  • 2 ss mandler
  • 2 ss valnøttkjerner
  • En liten neve frosne erter (petit pios, selskapserter, etc)
  • En neve steinfrie druer
  • 1 grønt eple
  • 1 stilk vårløk
  • Smør og olje til steking
  • 1 fedd hvitløk
  • 1 dl creme fraiche (alternativt: Rømme)
  • 1 ss Dijon-sennep
  • 1 ss Sherry- eller Balsamico-eddik
  • Salt og pepper
1. Sett stekeovnen på 180 grader. Kok opp vann i vannkokeren. Varm 1-2 ss nøytral olje i en stekepanne på middels varme. 

2. Ha mandler og valnøtter på et stekebrett og rist i ca 10 minutter i ovnen.

3. Skjær laksefilet i posjonsstykker, krydre med salt og pepper og stek filetene på én side i stekepannen i 5-8 minutter.

4. Ha couscous i en bolle og hell over like mye kokende vann. La stå og svelle noen minutter.

5. (Dropp ertene om du har dårlig tid) Ha ertene og litt vann i en liten kjele, kok opp. Når vannet koker siler du av ertene og legger dem i en bolle med kaldt vann.

6. Varm Creme Fraiche til kokepunktet i en teflonkjele. Rør inn eddik og sennep, smak til med salt og hold varmt.

6. Grovhakk vårløk, eple og de ristede nøttene og mandlene. Skjær druene i to på langs. Ha alt dette og ertene over i bollen med couscous og bland alt sammen.

7. (Gjør dette hvis du har tid og overskudd) Ta laksen ut av pannen. Skru opp varmen litt, mos hvitløkfeddet med en kniv og smelt det sammen med smør til det skummer. Vend laksefiletene raskt i smøret rett før servering. 

Anrett i pastatallerkner etc, couscous nederst, laks i midten og saus på toppen. Couscous-salaten kan lages på tusen andre måter, bruk det du har for hånden (soltørkede tomater, fetaost, vanlig løk, gulrot, stangselleri, finsnittet kål, salathode, reddiker, rødbeter, osv, osv)

17. juli 2012

Restaurant-spotting

Jeg liker ikke å bli lurt inn på dårlige restauranter. Med unntak av luksussteder og fastfood er det liten prisforskjell mellom gode og dårlige restauranter i Paris og andre store mat- og turistbyer. Da er det ekstra bittert med vissheten om at god mat til samme pris finnes rundt hjørnet. (Oslo er for meg et sjeldent unntak i så måte: Her er som regel restauranten bedre desto mer maten og vinen koster. Slik er det ikke i Paris!)

Gode restauranter er ikke alltid dyrere enn dårlige. Deri ligger bitterheten over å velge feil.

Det er utfordrende å finne gode restauranter i byer man ikke kjenner. Man kan benytte seg av anbefalinger men det krever planlegging. Noen spontane drop-ins må vi ha, og de byr selvfølgelig også på de største overraskelsene..

Som når man sitter der med kloret vann og en tørr baguett, som fanger deg til bordet. Slappe, intetsigende retter bæres ut til andre gjester. Varm hvitvin. Harsk olivenolje. Mistanken vokser. Man innser det men vil ikke spolere kvelden ved å si det høyt. Kanskje de andre jeg kom sammen med koser seg? Flakkende blikk på klokken, urolig vugging på stolen og halvspiste baguettbiter på serviettene vitner om noe annet. Det er bare å se realiteten i øynene: Vi har gått i en turistfelle der eneste rømningsvei er å spise opp, betale og gå hjem og legge seg.
Skulle vi avsluttet det flotte besøket i Louvre med grusom mat?

Men fortvil ikke! for første gang gir vi i Andymat-redaksjonen deg våre komplette retningslinjer, som er designet for å hjelpe deg den kvelden du legger guideboken på hotellrommet.

Som at stedet er fullt av de lokale, og kun har en 3, 4 eller 5-retter. Som at rettene serveres samtidig til alle i selskapet og alle har spist opp brødet sitt. Som at en krittavle forteller hva som er dagens fangst.

Men reglene gir ingen garanti. Og enda verre kan de frarøve oss gode opplevelser om de følges blindt. Det ligger i tommelfingerregelens natur. De er heller ikke så viktige i seg selv: Det er iallefall ikke viktig for meg med tøyservietter og blomsterdekorasjoner, men mange restauranter med god mat har slikt.


Altså. Her er våre regler for "restaurant-spotting", utledet fra å spise på måfå i Latinekvarteret, Pacific Heights, Trastevere, rundt Borough Market og andre steder der fantastisk så vel som fantasiløs mat eksisterer side om side. Uunnværlige på reisen!

De klassiske styr unna-reglene
Disse er åpenbare men vi tar dem med for moro skyld. Hvert treff gir ett minuspoeng. Unngå alle som gir mer enn fem minuspoeng:
Noen tegn er mer åpenbare enn andre
  1. Reklame for "happy hour"
  2. Rikholdig meny i laminert papir
  3. Åpent 24 timer i døgnet
  4. Cola- eller Heineken-parasoller
  5. Restaurantens navn blinker 
  6. Meny på engelsk (på norsk gir minus 3)
  7. Vegg-i-vegg med fastfood-sted
  8. Kelnere som står og speider ut på gaten
  9. klistremerker med utdaterte kåringer fra diverse guidebøker
  10. Panfløyte på stereoanlegget ..
De som fanger interessen
Dette er hovedreglene. Vi foretrekker å fokusere positivt, og her gir hvert treff ett plusspoeng. Får du mer enn fem poeng ligger du godt an. (Disse poengene bør forøvrig ikke summeres med poengene fra listen over).
  1. Synlige kokker og kjøkken
  2. Noe avsidesliggende, men pen beliggenhet (en stille piazza med fontene, etc)
  3. Tydelig konsept (Thai fusion, Moderne Indisk, Klassisk Brasserie, Pastasted med pastamaskiner i bruk, Sushi uten Koreanske retter, Koreansk uten Sushi, etc)
  4. Mange gjester med gjennomsnittsalder 30-50 
  5. Ved ankomst blir man spurt om man har reservert bord 
  6. Kun en dagens meny, med få valg
  7. Hovmester og tøyservietter
  8. Interiøret er stilig, og forteller deg noe om restauranten og konseptet
  9. Spesielt i Frankrike: Fasade og eksteriør passer med interiøret
  10. Familiebedrift med lokale kunder (denne er det åpenbart noe vanskelig å spotte)
  11. Oppdaterte klistremerker fra guider som Zagat, Michelin, etc
  12. Kunst på veggene og blomsterdekorasjoner
Og helt til slutt en oppfordring: Det er lov å reise seg og gå fra en restaurant før man har lagt inn sin bestilling. Gjør du det, finner du kanskje det stemningsfulle stedet rett rundt hjørnet, der et sjarmerende italiensk ektepar ruller pastaen "ala minute", klimprer litt i gitaren ved siden av de rødrutete dukene mens varmen fra pizzaovnen stråler og legger et vakkert lys over lokalet, der man smaker de mest fantastiske oliven i påvente av hovedretten som har blitt tilberedt med så mye kjærlighet at det nesten er litt fært å sette gaffelen i tallerkenen, mens man tenker: Sånn vil jeg spise - hver dag!

God sommer 8-)

9. juni 2012

Healdsburg-salat med spinat og bacon

Foto: Frk. Sæterbakken
For deg som er vininteressert kan jeg anbefale Healdsburg i Sonoma, som ligger ca en time nord for San Francisco. Her er det litt som i bokbyen Tvedestrand, bortsett fra at det ikke er bokhandlere, men derimot Wine Tasting Rooms, som florerer.. Man smaker den lokale vinen fra Sonoma, og der er det overraskende mye godt! (For den spesielt interesserte: Sjekk ut vinprodusentene Flowers og Papapietro Perry)

Denne hyggelige amerikanske småbyen har også mange gode spisesteder, og tilogmed et spesialkonditori for cupcakes (gjett hvor vi spiste frokost). Om du forøvrig har undret deg over forskjellen på "muffin" og "cupcake" kan jeg røpe deres svar: Det dreier seg om "icing on the cake" - på et eller annet tidspunkt har du pyntet din muffin så mye at den har blitt en cupcake. (Men, nok cupcakes i denne omgang)

Willi's Seafood & Raw Bar i Healdsburg fikk vi en herlig spinatsalat, som tilogmed er god for de som hevder de ikke liker salat!

Ingredienser (til 2 pers - denne retten kan enkelt lages til mange flere)
  • 200-400 gram babyspinat eller vanlig bladspinat (NB: frisk spinat, ikke frossen!)
  • 2-3 skiver bacon, grovskåret i biter (terninger fra et helt bacon-stykke går også fint)
  • En liten neve valnøtter, grovhakket
  • 4-6 dadler
  • En halv pakke snøfrisk (du kan også bruke chevré eller annen lys geitost)
  • 2 ss sherryeddik (eller annen tyntflytende eddik du måtte ha for hånden)
  • 1 ss Dijon-sennep
  • 1-2 ts sukker
  • Solsikkeolje (valgfritt)

Stek baconterninger til sprø og gyldne. Når baconet er ferdig, sil av baconfettet og sett til side.

Rist valnøttkjernene (du kan også bruke mandler eller andre nøtter) i ovnen på 200 grader varmluft i ca 8-10 minutter.

Skjær dadlene i to på langs, ta ut steinen og skjær deretter dadlene på tvers i mindre biter.

Vask og tørk spinaten. Bruk gjerne en salat-sentrifuge.

Lag bacon-vinaigrette: Sørg for at baconfettet er lunkent, og ha det i en bolle sammen med eddik, sennep og sukker. Rør med visp og tilsett eventuelt nøytral olje (f.eks. solsikkeolje) dersom du ønsker den tykkere.

Ha 1-2 ss vinaigrette over spinaten og bland godt med hendene. Spe evt med mer vinaigrette, helt til alle bladene har blitt våte. Du skal bruke så lite vinaigrette som mulig, men alle bladene må bli blanke. Bland deretter i nøtter, bacon og dadler. Anrett på tallerkener.

Bruk til slutt en spiseskje til å grave ut små biter med snøfrisk, som du legger oppå det hele (se bildet over).

Denne salaten kan enten serveres som egen rett, eller som tilbehør til f.eks. grillet kylling, ovnsbakt laks eller nybakt brød. Enjoy!

30. mai 2012

Grillet kyllingbryst med salviesmør

Til grilling bruker jeg kylling med skinn. Skinnet gnir jeg inn med masse flaksalt, litt pepper og olivenolje. Det er lurt å bruke en tyktflytende olje slik at kyllingen ikke svir seg fast. Olivenolje er tykkere enn f.eks. solsikkeolje. Min gassgrill varmer jeg opp på full guffe i et kvarter. Dette gir sprøtt skinn og saftig kjøtt.

Jeg vurderer steketid ved å kikke mellom hovedstykket og den mindre fileten på undersiden: Her skal du ikke se spor av rosa kjøtt.

Min gassgrill har to bluss, og i denne retten har jeg kun på ett av dem. Dermed får grillen en varm og en kald side. Ved å legge det som skal grilles over på den kalde siden, og deretter lukke lokket gjør vi om grillen til en ovn. (Dette kalles indirekte grilling). Tilsvarende effekt kan vi få til med en kulegrill, ved å legge kullet på den ene halvdelen.


Grillet kyllingbryst med salviesmør

Ingredienser (til 2 personer):
  • ca 400 gr kyllingfilet med skinn (evt to små fileter)
  • En stor snackpaprika (evt. vanlig paprika)
  • En neve frisk salvie
  • Ca 50 gram smør
  • Saften av en halv sitron
  • Hvitløk
  • Blandet salat
  • Pinjekjerner
  • Hvitvinseddik
  • Olivenolje
  • 2 stilker vårløk
  • Evt annet tilbehør som bakte mandelpoteter, avokado, osv.
For optimalt resultat, la kyllingen ligge i romtemperatur 2-3 timer før du begynner. Legg finhakket hvitløk og salvie inn under skinnet. Gni det så inn på yttersiden med knust flaksalt, pepper fra kvern og (en billig) olivenolje.

Grillen bør være så varm at det freser når du legger på kyllingen. Legg den med skinnet ned og grill i noen minutter til skinnet begynner å bli gyllent. Snu deretter kyllingen, flytt den til den kalde siden og legg på lokket (om du ikke har grill med lokk, stek videre i stekeovn på 180 grader). La kyllingen bake i 10-15 minutter. La den hvile 10 minutter på kjøkkenbenken før du skjærer i den.

Pensle store paprikabiter med olje og legg med yttersiden ned på den varme delen av grillen. Grill til skinnet på paprikaen er forkullet.

Lag en enkel salat, gjerne ved å kun benytte forskjellige typer salatblader, og pinjekjerner, som du har ristet i ca 5-8 minutter i ovnen på 180-200 grader. Skvett over litt god eddik rett før servering. (Jeg er fancy og bruker en eddikspray)

Vårløken vaskes, tørkes og grilles kun et halvt minutt på hver side på sterk varme rett før servering.

Salviesmør: Smelt smøret i en liten, varm kasserolle til det skummer, og ha så i sitronsaft og grovhakket salvie. Rør raskt rundt, og ha rett på tallerkenene "a la minute".

Skrap det forkullede skinnet av paprikaen og server sammen med kyllingen. Feta-ost, avokado og bakte poteter er også godt til denne retten.

God sommer!