Restaurant-spotting

Jeg liker ikke å bli lurt inn på dårlige restauranter. Med unntak av luksussteder og fastfood er det liten prisforskjell mellom gode og dårlige restauranter i Paris og andre store mat- og turistbyer. Da er det ekstra bittert med vissheten om at god mat til samme pris finnes rundt hjørnet. (Oslo er for meg et sjeldent unntak i så måte: Her er som regel restauranten bedre desto mer maten og vinen koster. Slik er det ikke i Paris!)

Gode restauranter er ikke alltid dyrere enn dårlige. Deri ligger bitterheten over å velge feil.

Det er utfordrende å finne gode restauranter i byer man ikke kjenner. Man kan benytte seg av anbefalinger men det krever planlegging. Noen spontane drop-ins må vi ha, og de byr selvfølgelig også på de største overraskelsene..

Som når man sitter der med kloret vann og en tørr baguett, som fanger deg til bordet. Slappe, intetsigende retter bæres ut til andre gjester. Varm hvitvin. Harsk olivenolje. Mistanken vokser. Man innser det men vil ikke spolere kvelden ved å si det høyt. Kanskje de andre jeg kom sammen med koser seg? Flakkende blikk på klokken, urolig vugging på stolen og halvspiste baguettbiter på serviettene vitner om noe annet. Det er bare å se realiteten i øynene: Vi har gått i en turistfelle der eneste rømningsvei er å spise opp, betale og gå hjem og legge seg.

Skulle vi avsluttet det flotte besøket i Louvre med grusom mat?

Men fortvil ikke! for første gang gir vi i Andymat-redaksjonen deg våre komplette retningslinjer, som er designet for å hjelpe deg den kvelden du legger guideboken på hotellrommet.

Som at stedet er fullt av de lokale, og kun har en 3, 4 eller 5-retter. Som at rettene serveres samtidig til alle i selskapet og alle har spist opp brødet sitt. Som at en krittavle forteller hva som er dagens fangst.

Men reglene gir ingen garanti. Og enda verre kan de frarøve oss gode opplevelser om de følges blindt. Det ligger i tommelfingerregelens natur. De er heller ikke så viktige i seg selv: Det er iallefall ikke viktig for meg med tøyservietter og blomsterdekorasjoner, men mange restauranter med god mat har slikt.


Altså. Her er våre regler for "restaurant-spotting", utledet fra å spise på måfå i Latinekvarteret, Pacific Heights, Trastevere, rundt Borough Market og andre steder der fantastisk så vel som fantasiløs mat eksisterer side om side. Uunnværlige på reisen!

De klassiske styr unna-reglene
Disse er åpenbare men vi tar dem med for moro skyld. Hvert treff gir ett minuspoeng. Unngå alle som gir mer enn fem minuspoeng:

Noen tegn er mer åpenbare enn andre

1. Reklame for "happy hour"
2. Rikholdig meny i laminert papir
3. Åpent 24 timer i døgnet
4. Cola- eller Heineken-parasoller
5. Restaurantens navn blinker 
6. Meny på engelsk (på norsk gir minus 3)
7. Vegg-i-vegg med fastfood-sted
8. Kelnere som står og speider ut på gaten
9. klistremerker med utdaterte kåringer fra diverse guidebøker
10. Panfløyte på stereoanlegget ..

De som fanger interessen
Dette er hovedreglene. Vi foretrekker å fokusere positivt, og her gir hvert treff ett plusspoeng. Får du mer enn fem poeng ligger du godt an. (Disse poengene bør forøvrig ikke summeres med poengene fra listen over).

1. Synlige kokker og kjøkken
2. Noe avsidesliggende, men pen beliggenhet (en stille piazza med fontene, etc)
3. Tydelig konsept (Thai fusion, Moderne Indisk, Klassisk Brasserie, Pastasted med pastamaskiner i bruk, Sushi uten Koreanske retter, Koreansk uten Sushi, etc)
4. Mange gjester med gjennomsnittsalder 30-50 
5. Ved ankomst blir man spurt om man har reservert bord 
6. Kun en dagens meny, med få valg
7. Hovmester og tøyservietter
8. Interiøret er stilig, og forteller deg noe om restauranten og konseptet
9. Spesielt i Frankrike: Fasade og eksteriør passer med interiøret
10. Familiebedrift med lokale kunder (denne er det åpenbart noe vanskelig å spotte)
11. Oppdaterte klistremerker fra guider som Zagat, Michelin, etc
12. Kunst på veggene og blomsterdekorasjoner

Og helt til slutt en oppfordring: Det er lov å reise seg og gå fra en restaurant før man har lagt inn sin bestilling. Gjør du det, finner du kanskje det stemningsfulle stedet rett rundt hjørnet, der et sjarmerende italiensk ektepar ruller pastaen "ala minute", klimprer litt i gitaren ved siden av de rødrutete dukene mens varmen fra pizzaovnen stråler og legger et vakkert lys over lokalet, der man smaker de mest fantastiske oliven i påvente av hovedretten som har blitt tilberedt med så mye kjærlighet at det nesten er litt fært å sette gaffelen i tallerkenen, mens man tenker: Sånn vil jeg spise - hver dag!

God sommer 8-)